Hvor mye boliglån du kan få avhenger av tre faktorer: inntekt, egenkapital og månedlig betjeningsevne. Bankene følger Finanstilsynets boliglånsforskrift, som setter klare tak. Her viser vi hvordan beregningen gjøres — med konkrete eksempler.
Regelen om 5 ganger brutto inntekt
Samlet gjeld (boliglån, billån, studielån, forbrukslån) kan ikke overstige 5 ganger din brutto årsinntekt. Tjener du 700 000 kr brutto, er maksimal samlet gjeld 3 500 000 kr.
Har du allerede 200 000 kr i studielån, gjenstår 3 300 000 kr i lånepotensial til bolig.
15 % egenkapital setter taket
Selv om du tåler høyere lån etter inntektsregelen, kan du ikke låne mer enn 85 % av boligens verdi. Med 500 000 kr i egenkapital kan du kjøpe bolig for maks 3 333 000 kr (500 000 / 0,15).
Stresstesten: tåler du 3 % høyere rente?
Banken legger til 3 prosentpoeng på dagens rente og sjekker at du fortsatt har nok å leve for etter alle utgifter. SIFO-budsjettet brukes som referanse for nødvendige levekostnader.
Eksempel: tjener du 700 000 kr og har et lån på 3 000 000 kr, må du tåle en månedlig termin på rundt 22 000 kr — og fortsatt ha nok igjen til mat, transport og barn.
Rask tommelfingerregel
Ta brutto årsinntekt × 5 og se hva som er lavest av: inntektsregel eller egenkapital/0,15. Det laveste av disse er ditt tak.
- Inntekt 500 000 → maks 2 500 000 kr i samlet gjeld
- Inntekt 700 000 → maks 3 500 000 kr i samlet gjeld
- Inntekt 1 000 000 → maks 5 000 000 kr i samlet gjeld
Ofte stilte spørsmål
Det du lurer på
Teller studielånet med i gjeldsgraden?
Ja, all gjeld teller — studielån, billån, forbrukslån og kredittkort. Det reduserer hvor mye du kan låne til bolig.
Kan to personer låne mer sammen?
Ja. Bankene beregner samlet inntekt og samlet gjeld. To personer med 600 000 kr hver kan samlet ha 6 000 000 kr i gjeld.
Hva er fleksibilitetskvoten?
Bankene kan gå utenfor kravene for inntil 10 % av nye lån per kvartal (8 % i Oslo). Det brukes oftest til kunder med veldig god betjeningsevne.
